Go to ...
RSS Feed

oktober 18, 2021

Et historisk blikk på skolen


 

Marita

Skrevet av Marita

 

Pugging av bibelen, tvangsbad og adskilte gutte- og jenteklasser. For 125 år siden ble barneskolen obligatorisk i Norge, men skolehverdagen så helt annerledes ut enn den gjør i dag.

Ordet «skole» er gresk og betyr egentlig «fritid». Det høres kanskje litt rart ut, for i dag tenker vi gjerne at skole er det motsatte av fritid. Men i antikkens Hellas, omkring 600 før vår tidsregning, var «skole» et sted der guttene møttes i fritiden for å lære seg lesing, skriving, musikk og gymnastikk. Jenter hadde antagelig ikke adgang til skolene i Athen. Heller ikke alle gutter hadde en skole å gå til, og man snakket heller ikke om å «gå på skolen», men å gå til «huset til læreren».

Håkon Håkonsen var første elev

I Norge kom skoleundervisning først etter at landet var kristnet. Den første eleven vi kjenner navnet på i den norske skolen, het Håkon Håkonsen. Han gikk på Nidaros Katedralskole i 12 17. Da Håkon Håkonsen var ferdig utdannet, kunne han hele bibelen utenat – på latin! Han kom antagelig fra en velstående familie, for slett ikke alle familier kunne ta seg råd til å miste arbeidskraft på gårdene.

Læreren erstattet presten

Ikke før på 1700 tallet ble det vanligere å gå på skole i Norge. Det var den dansk norske kongen Kristian 6 som innførte allmenn skolegang i Danmark-Norge i 1739. Det betød at alle barn skulle lære seg å lese, og at det ikke lenger var presten som samlet barna før eller etter gudstjenesten for å lære dem de ti bud og Fader vår. Nå var det læreren som skulle stå for undervisningen. Ofte var det sånn at læreren sa setningen først, og så gjentok barna ordene lydrett helt til de kunne setningen utenat. Men på den tiden fantes det bare to fag: Religion og lesing. På landet, der det ikke gutter å jenter ble undervist sammen. Undervisningen foregikk i rene gutteklasser og jenteklasser. Ute i skolegården lekte jenter og gutter heller ikke med hverandre, men holdt seg til hver sin halvdel. Guttene hadde kort hår og bukser, og jentene hadde kjoler. Lærerne antok at gutter og jenter var så forskjellige at de også trengte forskjellig undervisning. Jenter hadde heimkunnskap og håndarbeid på timeplanen, fordi man mente at det var jenters jobb å sy å lage mat. Når de ble gift, var det tross alt kvinnens oppgave å finne frem nål og tråd hvis mannen fikk hull i sokkene. Guttene ble undervist i sløyd, fordi mange menn jobber som håndverkere.

Hva tror du at dine oldebarn og tippoldebarn vil synes er rart om skolen du går på i dag?

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

More Stories From Uncategorized